| svo_forslag_2026.1 |
1 |
18 |
Norskerenna
|
The Norwegian trench |
Norskerenna er en dyprenne som går parallelt med kysten gjennom Skagerrak. Vannet her er mørkere, kaldere og saltere enn de grunnere områdene ellers i Nordsjøen. Pelagiske reker, geleplankton, krill og store hoppekreps lever her, og innstrømning av atlan |
Nordsjøen |
|
NS3 |
|
false |
12893 |
Miljødirektoratet |
Havforskningsinstituttet |
| svo_forslag_2026.2 |
2 |
3 |
Iskantsonen
|
Marginal ice zone |
Iskantsonen er en overgangssone mellom isfritt og isdekket hav, hvor iskonsentrasjonen er mellom 15 og 80 prosent. Sonen er svært dynamisk og beveger seg fra Bjørnøya i sør til nord for Spitsbergen i løpet av året, med mest is på østsiden av Svalbard. |
Barentshavet - Lofoten
|
|
BH2 |
|
false |
678069 |
Miljødirektoratet |
Havforskningsinstituttet |
| svo_forslag_2026.3 |
3 |
9 |
Midtatlantiske rygg
og Jan Mayenryggen |
Mid-Atlantic Ridge and Jan Mayen Ridge |
Kompleks topografi med ulike rygger og bruddsoner skaper økte vertikale strømninger langs ryggen, som også består av spredte utdødde og aktive varme kilder. Her finnes spesialtilpassede samfunn som utnytter de høye temperaturene eller de særegne kjemiske |
Norskehavet |
|
NH4 |
|
false |
110979 |
Miljødirektoratet |
Havforskningsinstituttet |
| svo_forslag_2026.4 |
4 |
8 |
Havis Framstredet
|
Sea ice in the Fram Strait |
Den østlige delen av Framstredet er dominert av havis som fraktes ut med strømmene fra Polhavet, og havisen har ulik opprinnelse og dermed stor variasjon i istyper. Primærproduksjonen starter tidlig i isen, og den produktive sesongen er derfor lang i om |
Norskehavet |
Meld. St. 21 (2023?2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havomr�dene ? Barentshavet og havomr�dene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsj�en og Skagerrak |
NH1 |
2024 |
true |
30634 |
Miljødirektoratet |
Havforskningsinstituttet |
| svo_forslag_2026.5 |
5 |
19 |
Ytre Oslofjord |
Outer Oslofjord |
Området er viktig hekke-, trekk- og overvintringsområde for en rekke sjøfugler, deriblant flere sårbare og truede arter som makrellterne. Kystnære arter som ærfugl og siland beiter her gjennom hele året, og forekomstene av ærfugl er nasjonalt viktige. |
Nordsjøen |
Meld. St. 21 (2023?2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havomr�dene ? Barentshavet og havomr�dene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsj�en og Skagerrak |
NS4 |
2024 |
true |
2811 |
Miljødirektoratet |
Havforskningsinstituttet |
| svo_forslag_2026.6 |
6 |
15 |
Dyphavsområdene i Norskehavet
|
Deep sea areas in the Norwegian sea |
Norskehavsbassenget og Lofotenbassenget ligger på hver sin side av Jan Mayen-bruddsonen sentralt i Norskehavet. De dype områdene preges av syklonisk sirkulasjon, og topografien er kompleks med bratte undervannsfjell som omkranser bassengene. Områdene er |
Norskehavet |
Meld. St. 21 (2023?2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havomr�dene ? Barentshavet og havomr�dene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsj�en og Skagerrak |
NH8 |
2024 |
true |
155338 |
Miljødirektoratet |
Havforskningsinstituttet |
| svo_forslag_2026.7 |
8 |
11 |
Jan Mayen |
Jan Mayen |
Jan Mayen ligger på den midtatlantiske ryggen, og vannmasser fra den kalde øst-Grønlandsstrømmen møter varmere vann fra atlanterhavsstrømmen her. Området er svært verdifullt for sjøfugl, og 18 arter hekker her. Flere av sjøfuglartene er i nedgang totalt |
Norskehavet |
Meld. St. 21 (2023?2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havomr�dene ? Barentshavet og havomr�dene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsj�en og Skagerrak |
NH3 |
2024 |
true |
41879 |
Miljødirektoratet |
Havforskningsinstituttet |
| svo_forslag_2026.8 |
9 |
10 |
Vesterisen
|
West Ice |
Vesterisen er et drivisområde som påvirkes av den kalde sørgående øst-Grønlandstrømmen. Isens utstrekning varierer fra år til år, og det har vært en nedadgående trend i utbredelsen av sjøis de siste tiårene. Flere selarter yngler i området. |
Barentshavet - Lofoten
|
Meld. St. 21 (2023?2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havomr�dene ? Barentshavet og havomr�dene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsj�en og Skagerrak |
NH2 |
2024 |
true |
28486 |
Miljødirektoratet |
Havforskningsinstituttet |
| svo_forslag_2026.9 |
10 |
5 |
Senja-Tromsøflaket
|
Senja and the Tromsøflaket bank area |
Kyststrømmen fra sør sprer seg i to grener rundt Tromsøflaket, og medfører forlenget oppholdstid for vannmassene og opphoping av planktonsike organismer her. Det er rike bunnsamfunn i området, viktige gytefelt for fisk og beiteområder for sjøfugl inn mot |
Barentshavet - Lofoten
|
Meld. St. 21 (2023?2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havomr�dene ? Barentshavet og havomr�dene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsj�en og Skagerrak |
BH5 |
2024 |
true |
54158 |
Miljødirektoratet |
Havforskningsinstituttet |
| svo_forslag_2026.10 |
11 |
17 |
Tobisfelt |
Sandeel habitat |
Tobisområdene har et særegent leveområde på havbunn bestående av grov sand og fin grus med gode oksygenforhold på ikke alt for store dyp. Det spesielle habitatet dannes i områder med særlig sedimentkvalitet på bunnen, som gjør det mulig for tobis å grave |
Nordsjøen |
Meld. St. 21 (2023?2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havomr�dene ? Barentshavet og havomr�dene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsj�en og Skagerrak |
NS2 |
2024 |
true |
9236 |
Miljødirektoratet |
Havforskningsinstituttet |
| svo_forslag_2026.11 |
12 |
2 |
Havområdene rundt Svalbard
|
Sea areas surrounding Svalbard |
Området omfatter både åpent hav, kyst og fjorder, med kompleks og varierende bunntopografi, strømforhold og hydrografi. Deler av havområdene og enkelte av fjordene kan ha havis i deler av året, med tilknyttet isbiota. Området omfatter viktige produksjons |
Barentshavet - Lofoten
|
Meld. St. 21 (2023?2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havomr�dene ? Barentshavet og havomr�dene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsj�en og Skagerrak |
BH1 |
2024 |
true |
595425 |
Miljødirektoratet |
Havforskningsinstituttet |
| svo_forslag_2026.12 |
14 |
1 |
Eggakanten nord
|
Eggakanten north |
Eggakanten er karakterisert av den sterke, nordgående atlanterhavsstrømmen, med stor variasjon i miljøforhold i bratte deler langs skråningen. Området inneholder flere sårbare naturtyper som dyphavssjøfjær, grisehalekorallskog, korallrev, hardbunnskorall |
Barentshavet - Lofoten
|
Meld. St. 21 (2023?2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havomr�dene ? Barentshavet og havomr�dene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsj�en og Skagerrak |
BH3 |
2024 |
true |
78865 |
Miljødirektoratet |
Havforskningsinstituttet |
| svo_forslag_2026.13 |
15 |
4 |
Kystsonen Finnmark |
Coastal waters off Finnmark |
Kyststrømmen følger skråningen utenfor kysten av Finnmark, og transporterer plankton og fiskeegg og -larver østover og mot Barentshavet. Området er et av de viktigste hekkeområdene for sjøfugl på fastlandet, og beiting og overvintringsområder strekker se |
Barentshavet - Lofoten
|
Meld. St. 21 (2023?2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havomr�dene ? Barentshavet og havomr�dene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsj�en og Skagerrak |
BH4 |
2024 |
true |
43439 |
Miljødirektoratet |
Havforskningsinstituttet |
| svo_forslag_2026.14 |
16 |
6 |
Kystsonen Lofoten |
Coastal waters Lofoten |
Området omfatter en smal kontinentalsokkel som går over i en svært bratt kontinentalskråning, med markante grunnere banker på sokkelen. Kyststrømmen smalner og blir sterk i området, og store mengder dyreplankton, fiskeegg og -larver og andre organismegru |
Barentshavet - Lofoten
|
Meld. St. 21 (2023?2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havomr�dene ? Barentshavet og havomr�dene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsj�en og Skagerrak |
BH6 |
2024 |
true |
62356 |
Miljødirektoratet |
Havforskningsinstituttet |
| svo_forslag_2026.15 |
17 |
7 |
Det sentrale Barentshavet |
Central Barents Sea |
Området karakteriseres av banker og sentralbasseng i sørøst mot Novaja Semla, og Atlanterhavsstrømmen kommer inn fra sørvest mens kaldere, arktisk vann strømmer inn til den nordlige delen av området. Mange sjøfuglarter bruker området til beiting og overv |
Barentshavet - Lofoten
|
Meld. St. 21 (2023?2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havomr�dene ? Barentshavet og havomr�dene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsj�en og Skagerrak |
BH7 |
2024 |
true |
71627 |
Miljødirektoratet |
Havforskningsinstituttet |
| svo_forslag_2026.16 |
18 |
12 |
Eggakanten sør
|
Eggakanten south |
Den sørlige delen av Eggakanten omfatter sokkelskråning og et stykke innover sokkelen, og en smal og sterk atlanterhavsstrøm beveger seg langs kanten. Området er rikt på bunnsamfunn med sjøfjær, korallrev, hardbunnskorallskog, og kaldtvannssvampskog. |
Norskehavet |
Meld. St. 21 (2023?2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havomr�dene ? Barentshavet og havomr�dene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsj�en og Skagerrak |
NH5 |
2024 |
true |
42637 |
Miljødirektoratet |
Havforskningsinstituttet |
| svo_forslag_2026.17 |
19 |
13 |
Kystsonen Norskehavet nord
|
Coastal waters Norwegian Sea north |
Sund mellom øyer og skjær langt utenfor fastlandet og ut mot Eggakanten, bidrar til å skape strømvirvler over bankområder og vannet får lang oppholdstid. Plankton hoper seg opp i slike retensjonsområder, og det er stort mangfold av planktonspisende arter |
Norskehavet |
Meld. St. 21 (2023?2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havomr�dene ? Barentshavet og havomr�dene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsj�en og Skagerrak |
NH6 |
2024 |
true |
35308 |
Miljødirektoratet |
Havforskningsinstituttet |
| svo_forslag_2026.18 |
20 |
14 |
Kystsonen Norskehavet sør |
Coastal waters Norwegian Sea south |
Atlanterhavsvann møter kyststrømmen og gir svært næringsrike forhold i området, og topografiske variasjoner med øyer og skjær gir retensjonsområder der vannet har lang oppholdstid. Området omfatter storvokste tareskoger og viktige yngleområder for fisk |
Norskehavet |
Meld. St. 21 (2023?2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havomr�dene ? Barentshavet og havomr�dene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsj�en og Skagerrak |
NH7 |
2024 |
true |
24533 |
Miljødirektoratet |
Havforskningsinstituttet |
| svo_forslag_2026.19 |
22 |
16 |
Boknafjorden og Jærstrendene |
Boknafjorden/Jærstrendene |
Åpne sjøarealer mot Nordsjøen og den dype Norskerenna i vest preger området, sammen med kyststrømmen fra Skagerrak. Utveksling av vann dypt ned i Norskerenna gir høy produksjon av dyreplankton. Området er viktig hekke- og overvintringsområde for sjøfugle |
Nordsjøen |
Meld. St. 21 (2023?2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havomr�dene ? Barentshavet og havomr�dene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsj�en og Skagerrak |
NS1 |
2024 |
true |
1712 |
Miljødirektoratet |
Havforskningsinstituttet |