svo_omraader_forslag2021

fid objectid id forsl_2021 st_mld2020 navn_2020 navn_2021 forsl_endr overlapp havomraade forval_omr km2_npla omr_besk miljoverdi
svo_omraader_forslag2021.1 1 3010 NS1 NS4, NS8 Karmøyfeltet, Boknafjorden og Jærstrendene. Boknafjorden og Jærstrendene. Inkludert i Boknafjorden og Jærstrendene. Nordsjøen og Skagerrak Nordsjøen og Skagerrak 1712 Foreslått endret SVO Boknafjorden og Jærstrendene (NS1) har stor variasjon i geologi og økologi – fra åpne sjøarealer mot Nordsjøen og Norskerenna i vest, og til grunne tareskogsområder. Kyststrømmen fra Skagerrak har en betydelig påvirkning s Utveksling av vann fra kyststrømmen og atlanterhavsvann fra de dypere lagene av Norskerenna bidrar til høyt mangfold av dyreplankton. Den nære tilknytningen til Norskerenna fører også til relativt høy biomasse av dyreplankton sammenlignet med sentr
svo_omraader_forslag2021.10 10 2060 NH6 NH1, NH2, NH3, NH5, N9, NH10 Iverryggen, Haltenbanken, Sklinnabanken, Froan med Sularevet, Kystsonen Norskehavet, Remman. Kystsonen Norskehavet nord. Inkludert i Kystsonen Norskehavet nord. Norskehavet Norskehavet 35308 Det foreslått endrete SVO Kystsonen Norskehavet nord (NH6) har utpregete retensjonsområder med relativt lang residenstid over forholdsvis store grunne områder, dannet på grunn av mange sund mellom øyer og skjær, der noen er langt utenfor fastlandet Samlet sett har området et høyt mangfold av habitater og arter, ikke minst i tareskogene. Området dekker særlig viktige gytefelt for en rekke fiskearter, ikke minst i mars–april for kommersielt store og viktige arter som nordøstarktisk torsk og no
svo_omraader_forslag2021.11 11 2070 NH7 NH4 Mørebankene, Bremanger til Ytre Sula. Kystsonen Norskehavet sør. Inkludert i Kystsonen Norskehavet Sør.Utvidet mot nord opp til NH6 Kystsonen Norskehavet Nord. NH5 Norskehavet Norskehavet 24533 I forslag til endret SVO Kystsonen Norskehavet sør (NH7) møtes atlanterhavsvann og kyststrømmen og gir særlig næringsrike forhold. Topografien er helt spesiell, med kort distanse fra Eggakanten til fastland i den sørligste delen, og med grunne flat Mørebankene, som vil vøre inkludert i forslaget til i SVO K ystsonen Norskehavet sør er et kjerneområde for gyting og tidlig oppvekst hos norsk vårgytende sild og sei, men er også viktig for torsk, både kysttorsk og tidligere også skrei, hyse, ø
svo_omraader_forslag2021.12 12 2080 NH8 Dyphavsområdene i Norskehavet. Nytt område, dekker hhv Lofotenbassenget og Norskehavsbassenget. Norskehavet Norskehavet 210137 Forslag til nytt SVO Dyphavsområdene i Norskehavet (NH8) gjelder to adskilte bassenger, Norskehavsbassenget i sør (3600 m dypt) og Lofotenbassenget (3200 m dypt) i nord, på hver side av Jan Mayen bruddsonen (se SVO Midtatlantisk rygg). De dekker de to Dyphavsområdene i Norskehavet er særdeles viktige som overvintringsområder og reservoar for Calanus-artene, og helt sentrale for å opprettholde de store populasjonene av Calanus spp. Slike dyp er helårs leveområde for mesopelagiske arter, som lakse
svo_omraader_forslag2021.13 13 1010 BH1 BH3, BH4 Polar tidevannsfront, Havområdene rundt Svalbard. Havområdene rundt Svalbard. Utvidet med sommerbeite for lodde. BH2, BH3 Barentshavet Barentshavet 533661 Forslag til endret SVO Havområdene rundt Svalbard (BH1) består av en rekke store og små øyer, fra Bjørnøya i sør til Rossøya i nord. Området omfatter både åpent hav, kyst og fjorder og har følgelig en kompleks og varierende bunntopografi, str Havområdene rundt Svalbard overlapper med store deler av foreslått SVO Iskantsonen. Begge SVO-ene deler derfor miljøverdier. Produksjonsforhold, forekomst av arter, sårbarhet for ulike typer av påvirkning og hvordan dette varierer gjennom året og m
svo_omraader_forslag2021.14 14 1020 BH2 BH6 Iskantsonen. Iskantsonen. Utvidet til maksimal isutbredelse. BH1, BH3 Barentshavet Barentshavet 628565 Forslag til endret SVO Iskantsonen (BH2) er et relativt stort areal, som er valgt for å representere sonen som defineres av vinter- og sommerutbredelsen av isdekket hav. Dette er en overgangssone mellom isfritt og isdekket hav, hvor iskonsentrasjonen er Produksjonsforhold, forekomst av arter, sårbarhet for ulike typer av påvirkning og hvordan dette varierer gjennom året og mellom år har betydning for i hvilken grad iskantsonen er miljømessig verdifull og sårbar. Imidlertid vil hele iskantsonen all
svo_omraader_forslag2021.15 15 1030 BH3 BH7 Eggakanten. Eggakanten Nord. Starter i sør ved grensen til forvaltningsplan-området for Norskehavet, ellers uendret. BH1, BH2 Barentshavet Barentshavet 78865 Forslag til endret SVO Eggakanten nord (BH3) er en fortsettelse av forslag til endret SVO Eggakanten sør (NH5) og strekker seg fra grensen til forvaltningsplanområdet for Norskehavet og nordover til isdekket hav vest og nord av Svalbard, inkludert Yerm Generelt er det forhøyet biologisk produksjon og stort biologisk mangfold langs eggakanten. Området inneholder flere sårbare naturtyper som bl.a. dyphavsjøfjær, grisehalekorallskog, Lophelia-rev, hardbunnskorallskog, og kaldtvanns-svampsamfunn. Den
svo_omraader_forslag2021.16 16 1040 BH4 BH1 Kystsonen Finnmark. Kystsonen Finnmark. Utvidet nordover Kandidatområdene og litt inn i fjordene for å dekke beite for sjøfugl, sel og hv Barentshavet Barentshavet 43439 Forslag til endret SVO Kystsonen Finnmark (BH4) ligger nord for Finnmarkskysten ved kanten av kontinentalsokkelen sørvest i Barentshavet og strekker seg fra Tromsøflaket til grensen mot Russland og 100 km ut i havet. Kyststrømmen som følger skråning Området er et av de viktigste hekkeområdene for sjøfugl på fastlandet, med høye andeler av en rekke norske bestander som beiter på fiskelarver og –yngel som passerer gjennom området. Området er også et viktig overvintringsområde for havdykken
svo_omraader_forslag2021.17 17 1060 BH6 BH5 Lofoten til Tromsøflaket. Kystsonen Lofoten. Endret til å omfatte Vestfjorden og Røst til Senja. Utvidet vestover med Kandidatområdene. BH3 Barentshavet Barentshavet/Norskehavet 62357 Forslag til endret SVO Kystsonen Lofoten (BH6) er karakterisert av en smal kontinentalsokkel avgrenset av en svært bratt kontinentalskråning. Sokkelen har flere markante grunnere banker og dypere raviner som Røstbanken, Sveinsgrunnen, Malangsgrunnen, Den smale kontinentalsokkelen og dermed smal og sterk kyststrøm fører til konsentrasjon av dyre-plankton (og andre organismegrupper som transporteres med strømmen), Dette er bl.a. en svært viktig passasje for sildelarver og torskeegg og -larver og ti
svo_omraader_forslag2021.18 18 1050 BH5 BH2 Tromsøflaket. Tromsøflaket. Utvidet sør til Senja, nord til Sørøya og litt inn i fjordene, inkl. Lopphavet. BH3 Barentshavet Barentshavet 54158 Forslag til endret SVO Tromsøflaket (BH5) er et bankområde ved kanten av kontinentalsokkelen helt sørvest i Barentshavet. Her sprer kyststrømmen fra sør seg i to grener, én tett mot land og én som følger topografien rundt Tromsøflaket . Dette f� Forslag til endret SVO Tromsøflaket er et særlig viktig transportområde/gjennomstrømmingsområde for plankton, egg og larver på vei videre øst og nord i Barentshavet, og oppholdstiden i dette området er lang på grunn av strømsystemet (retensjons
svo_omraader_forslag2021.19 19 1070 BH7 Det sentrale Barentshavet. Nytt område. Barentshavet Barentshavet 71602 Forslag til nytt SVO Det sentrale Barentshavet (BH7) er karakterisert av den sørlige delen av den grunne (< 200 m dyp) Sentralbanken, deler av den litt dypere Thor Iversen-banken (< 250 m dyp) sør for dette og det dypere bassenget (> 300 m dyp) som lig Området innehar en stor andel sjøfugl, da sjøfugl fra hekkekolonier rundt hele Barentshavet (både de arktiske øyene og fastlandet) samles her. Området er særlig viktig etter hekkesesongen for sjøfugl (lomvi og polarlomvi) som svømmer inn i områ
svo_omraader_forslag2021.2 2 3020 NS2 NS5, NS11 Tobisfelt sør, Vikingbanken. Tobisfelt. Inkludert i Tobisfelt. Nordsjøen og Skagerrak Nordsjøen og Skagerrak 9234 Forslag til endret SVO Tobisfelt (NS2) har et særegent bunnhabitat bestående av grov sand og fin grus med gode oksygenforhold på ikke alt for store dyp. Feltene er spredt utover Nordsjøen, men det største arealet samlet sett ligger i norsk økonomis Tobisfeltene er gyte- og leveområde for tobis (dekker flere arter sil, hvorav havsil er den vanligste i våre farvann). Havsil er ved siden av å være kommersielt viktig, en nøkkelart i økosystemet i Nordsjøen. Havsilen er svært stedbunden fordi de
svo_omraader_forslag2021.3 3 3030 NS3 NS2, NS3, NS10 Transekt Skagerrak, Listastrendene og Siragrunnen. Norskerenna. Delvis inkludert i Norskerenna. Nordsjøen og Skagerrak Nordsjøen og Skagerrak 15970 Foreslått nytt SVO Norskerenna (NS3) er en viktig dyprenne som går gjennom Skagerrak parallelt med kysten. Med sitt betydelige dyp i et ellers grunt sokkelhav, har Norskerenna lys-, temperatur-, strøm- og fysiske miljøforhold som er helt unike i havo Norskerenna skiller seg fra resten av Nordsjøen/Skagerrak, med stor andel av mesopelagiske dyreplanktonarter som ellers ikke er vanlige i de grunne områdene av Nordsjøen, som for eksempel pelagiske reker, geleplankton, krill og store hoppekreps. Norsk
svo_omraader_forslag2021.4 4 3040 NS4 NS6 Ytre Oslofjord. Ytre Oslofjord. Utvidet med Kandidatområdet for bedre å dekke vinterbeite for sjøfugl. Nordsjøen og Skagerrak Nordsjøen og Skagerrak 2811 Forslag til endret SVO Ytre Oslofjord (NS4) er i høy grad påvirket av kyststrømmen, som her tar opp ferskvann fra store elver, vann som kommer ut fra Kattegat og Østersjøen og Nordsjøvann som kommer opp langs vestkysten av Danmark. Det er derfor he Området er et viktig hekke-, trekk- og overvintringsområde for en rekke sjøfugler, deriblant flere sårbare og truede arter. Kystnære arter som ærfugl og siland beiter her gjennom hele året, og forekomstene av ærfugl er nasjonalt viktige. Gråmåk
svo_omraader_forslag2021.5 5 2010 NH1 NH11 Havis Framstredet. Havis Framstredet. Uendret. NH4 Norskehavet Norskehavet 39586 Det eksisterende SVO Havis Framstredet (NH1) ligger i den østlige delen av Framstredet, nærmere Svalbard. Miljøforholdene i Framstredet er dominert av Øst-Grønlandstrømmen med utstrømmende ferske og kalde vannmasser fra Polhavet på vestsiden og n Primærproduksjonen i isen starter tidligere enn i vannmassene, noe som bidrar til å forlenge den produktive sesongen i området. Planteplanktonproduksjon og biomasse vil i perioder være høye sammenlignet med nærliggende åpne havområder. Stor varia
svo_omraader_forslag2021.6 6 2020 NH2 NH12 Vesterisen. Vesterisen. Uendret. NH3 Norskehavet Norskehavet 28494 Det eksisterende SVO Vesterisen (NH2) er et drivisområde som er påvirket av den kalde sørgående Øst-Grønlandstrømmen som frakter is og kaldt vann fra Polhavet. Vesterisen endres mye i utstrekning fra år til år og kan ligge meget langt øst om v� Området er et kjerneområde for yngling for klappmyss som er sterkt truet (EN). Også grønlandssel har dette som viktig beite- og yngleområde. G rønlandssel og klappmyss er begge endemiske i Nord-Atlanteren. Problemene til klappmyssen kan ha sammenhe
svo_omraader_forslag2021.7 7 2030 NH3 NH8 Jan Mayen. Jan Mayen. Utvidet med Kandidatområdet. NH2, NH4 Norskehavet Norskehavet 41493 Forslag til endret SVO Jan Mayen (NH3) har spesielle topografiske forhold, fordi den ligger oppe på den midtatlantiske ryggen og som en isolert øy i et stort hav. To vannmasser, den kalde fra Øst-Grønlandsstrømmen og den varme fra atlanterhavsstrøm Det er særlig sjøfugl som gjør dette området verdifullt. Jan Mayen er i norsk sammenheng et enestående viktig hekkeområde for sjøfugl, med 15 arter som hekker i 22 sjøfuglkolonier med mer enn 300 000 hekkende par sjøfugl. De mest tallrike artene
svo_omraader_forslag2021.8 8 2040 NH4 NH6 Den arktiske front. Midtatlantisk rygg. Nytt område. Overlapper delvis med SVO Den arktiske front som ikke lenger anses som et SVO. NH1, NH2, NH3 Norskehavet Norskehavet 87840 Forslag til nytt SVO Midtatlantisk rygg (NH4) består av flere ulike rygger og bruddsoner som strekker seg over et langt område. De store havstrømmene styres av ryggen, og den arktiske fronten har en relativt fast lokalisering over ryggen. Den kompleks Området har mye endemisk bunnfauna som er unik og spesialisert til å tåle høye temperaturer. Mange av artene er kjemosyntetiske eller lever i symbiose med kjemosyntetiske mikroorganismer, som betyr at de ikke er avhengige av en næringskjede som star
svo_omraader_forslag2021.9 9 2050 NH5 NH7 Eggakanten sør. Eggakanten sør. Starter i nord ved grensen til forvaltningsplan-området for Barentshavet, ellers uendret. NH7 Norskehavet Norskehavet 42637 Forslag til endret SVO Eggakanten sør (NH5) har topografi som påvirker strømmønstre og vanntransport. Sokkelskråningen fører til sterk, ensrettet og smal atlanterhavsstrøm langs Eggakanten. Temperaturen i vannet avtar nordover som følge av varmet I likhet med foreslåtte SVO Eggakanten nord har dette området flere sårbare naturtyper: dyphavsjøfjær, Lophelia-rev, hardbunnskorallskog, og kaldtvanns-svampsamfunn. Antallet kjente korallrev er høyere i foreslått SVO Eggakanten sør enn i foresl�